Den 17 juli är det årsdagen av nedskjutningen av det malaysiska passagerarplanet MH17 över sydöstra Ukraina. Sex år har gått sedan en rysk BUK-missil träffade planet och 298 passagerare och besättningsmän omkom. För några dagar sedan kom beskedet att Nederländerna stämmer Ryssland vid den Europeiska domstolen för de mänskliga rättigheterna i Strasbourg. Bjørn Johan Berger är en norsk ekonom som har följt Rysslands krig mot Ukraina sedan starten och noggrant följt utredningarna och processerna kring nedskjutningen. Han skriver i två artiklar om bakgrunden och bevisläget. Den första publicerade vi igår den 15 juli och den andra idag den 16 juli.
Minnesstund för offren på Schiphol Airport, Amsterdam. Foto: Wikimedia
MH17 ble trolig skutt ned av russiske offiserer
Nederland har brukt enorme ressurser på etterforskningen. En havarikommisjon slo ettertrykkelig fast i 2015 at MH17 ble skutt ned av et Buk-missil, mens inntil 200 politietterforskere har jobbet i flere år med å oppklare selve kriminalsaken. Bevisene er så omfattende, så samstemte, og hentet fra så mange ulike kilder, at det ikke kan herske tvil om funnene de har presentert så langt.
Både rettssaken og etterforskningen pågår imidlertid fremdeles. Hovedfokuset til etterforskerne er å avdekke hvilke andre personer som kan holdes rettslige ansvarlige for nedskytingen, herunder hvor langt opp i det russiske maktapparatet det er mulig å straffeforfølge de involverte.
I enhver kriminalsak står det sentralt å avdekke motiv og gjerningsmenn. I og med at Nederland ikke har avsluttet etterforskningen og sannsynligvis kommer til å ta ut nye tiltaler, har de naturlig nok ikke avslørt flere bevis enn nødvendig. Alt tyder imidlertid på at de har et særlig fokus på russiske militære tjenestemenns delaktighet, og hvor langt opp i det russiske maktapparatet det er mulig å straffeforfølge de involverte.
Høyst sannsynlig sitter Nederland på flere beviser enn dem de har offentliggjort. Men dette er noe av det vi vet så langt:
Motivet var på plass
De såkalte separatistene disponerte ikke militære fly og helikoptre. Det gjorde derimot Ukraina – som brukte dem til angrep, etterretning og transport av soldater og våpen. Nederland har publisert avlyttede telefonsamtaler fra begynnelsen av juli 2014 som viser at dette utgjorde en formidabel trussel, og at «separatistene» regnet med å tape krigen hvis de ikke fikk mer omfattende og øyeblikkelig støtte fra Russland.
Men ukrainske militærfly fikk ikke operere uforstyrret. Fra april til begynnelsen av juli 2014 ble i alt åtte helikoptre, to jagerfly og tre andre militærfly skutt ned med bærbare luftvernmissiler. 14. juli ble så et ukrainsk militært transportfly skutt ned, og 16. juli – dagen før den katastrofale nedskytingen av MH17 – skjedde det samme med to jagerfly.
Det er således ingen tvil om at det forelå et motiv til å skyte ned fiendtlige fly.
Natt til 17. juli 2014 ble et Buk TELAR-våpen fra Russlands 53. luftvernbrigade smuglet inn i Ukraina etter klarering fra russiske myndigheter. Nederland har publisert materiale som klart indikerer at personell fra det russiske forsvaret reiste sammen med våpenet.
Transportruten er dokumentert gjennom blant annet fotografier og videoer som lokalbefolkningen fortløpende la ut på sosiale medier, og understøttes av vitneforklaringer, satellittbilder, avlyttede telefonsamtaler, samt geolokalisering av samtalene.
På formiddagen rapporterte Associated Press (AP) at en av deres journalister akkurat hadde sett et Buk-våpen i byen Snizhne, og at han ble kontaktet av en i følget som ville påse at han ikke hadde tatt bilder av våpenet. I følge APs journalist bar vedkommende på en ukjent type kampuniform og snakket med distinkt russisk aksent.
Katastrofen inntreffer – Var det en feilbedømmelse?
Få timer senere – klokken 16:20:03 lokal tid – eksploderte Buk-missilet rett ved MH17s cockpit. Et voldsomt luftrykk og en sverm av dødelige metallbiter flight MH17.
I perioden forut for nedskytingen hadde det daglig fløyet mellom 200 og 250 passasjerfly over det aktuelle området, og samme dag hadde det passert 160 fly da katastrofen inntraff. Det forelå imidlertid en sivil flyforbudssone for lavere høyder enn 32.000 fot (9.754 meter), noe som ble vurdert som sikkert – man var selvfølgelig ikke var klar over at Russland skulle smugle inn et våpen som kunne skyte ned fly i så store høyder.
MH17 holdt en høyde på 33.000 fot, og ikke så langt unna fløy det tre andre passasjerfly i omtrent samme høyde. Så hvorfor ble det skutt ned? Kjenner man til hvordan våpenet fungerer og den aktuelle situasjonen blir det lettere å forstå hvorfor.
Buk-M1 TELAR er et sovjetisk produsert luftvernmissilsystem med innebygd radar, fire missiler, og et mannskap på fire. Når våpenet opererer uten andre støtteenheter, slik det gjorde da MH17 ble skutt ned, har det sine klare svakheter. Våpenet er – for å si det litt brutalt – litt primitivt.
I samme øyeblikk som den innebygde radaren slås på, vil fiendtlige fly raskt kunne kan fange opp radarsignalene, identifisere posisjonen til missilsystemet, og deretter angripe. Bruk av radaren i en stridssituasjon vil derfor normalt bare skje når det er strengt nødvendig, og bare i korte tidsintervaller.
En vanlig praksis er derfor å ha plassert fremskutte enheter som visuelt identifiserer fiendtlige fly og rapporterer over radio til mannskapet som opererer missilsystemet. Deretter vil mannskapet slå på radaren, identifisere og låse radaren på målet, avfyre missilet, for så å slå av radaren igjen – alt kanskje unnagjort på under halvminuttet.
Det ligger flere muligheter for feil ved et slikt konsept. Kommer det fly i stor høyde vil det kunne by på problemer for de fremskutte enhetene å avgjøre visuelt fra bakkenivå om det rent faktisk dreier seg om et fiendtlig eller sivilt fly. Dersom fiendtlige fly og passasjerfly attpåtil befinner seg i nærheten av hverandre, vil det potensielt sett kunne oppstå misforståelser mellom de fremskutte enhetene og mannskapet om hvilke av dem som er de fiendtlige.
Disse svakhetene forsterkes ved at systemets radar ikke ser forskjell på fiendtlige og sivile fly, samt at det gir unøyaktig informasjon om flyenes marsjfart, og enda dårligere informasjon om flyhøyden. Dessuten retter radaren seg bare mot mindre deler av det totale luftrommet, og mannskapet kan derfor ikke utelukke at det befinner seg andre fiendtlige fly i nærheten som de ikke er klar over.
Kort oppsummert måtte trolig mannskapet den 17. juli ta beslutning om ildgivning under et voldsomt tidspress, og hvor potensielle feilkilder var mange. Dette presset ble forsterket av at de visste at dersom de valgte å avstå fra å skyte ned det innkommende flyet og det likevel skulle vise seg å ha vært et militærfly, risikerte de selv å bli angrepet og sannsynligvis drept.
Nederlandsk påtalemyndighet har da også antydet at de tror at MH17 kan ha blitt skutt ned ved en feil, og har publisert flere avlyttede telefonsamtaler og sitater fra anonyme vitneforklaringer som indikerer at flere personer i «separatistenes» kommandokjede i den første timen etter nedskytingen trodde at de hadde skutt ned et militært transportfly. Sannsynligvis vil Nederland fortelle mer om dette etter hvert.
Gjennom omfattende analyser av blant annet vitneobservasjoner, avlyttede telefonsamtaler, og fotografier av røyken til missilet, kunne de nederlandske etterforskerne i 2016 fortelle at de hadde beregnet banen til missilet og funnet det nøyaktige utskytingsstedet. Det viste seg å være i et hjørne av en åker ca. 5 km sør for Snizhne.
Satellittbilder viser at det hadde vært en brann i et avgrenset område av åkeren innen neste dag. Teorien er at brannen enten ble påtent for å skjule sporene eller at den ble antent da missilet ble avfyrt. To vestlige journalister oppsøkte stedet fem dager senere, og fant rester etter brannen. Året etter vendte en av dem tilbake og fant lokale vitner som kunne fortelle at de både hadde sett og hørt missilet.
På samme måte som våpenet fant veien inn i Ukraina, har de nederlandske etterforskerne kunnet spore ruten det tok etter nedskytingen – denne gang med ett missil mindre på avfyringsrampen. Slik vet vi at Buk-våpenet var tilbake i Russland tidlig på morgenen 18. juli.
Var det russiske offiserer som skjøt ned flyet
Rundt 17. juli 2014 var Russland allerede så sterkt innblandet i krigen at man kan si at det i en viss grad bare har akademisk interesse å avklare om det var russiske soldater som skjøt ned flyet. Russland hadde uansett forbrutt seg ved å utsette den sivile flytrafikken for betydelig risiko ved å frakte inn et våpen i Øst-Ukraina med en helt annen rekkevidde enn de våpnene som var der fra før av, samt i etterkant av udåden gjort alt i sin makt for å skjule omstendighetene og beskytte de skyldige.
Men det er selvfølgelig ikke helt uinteressant hvem som skjøt ned flyet, og i hvert fall ikke for nederlandsk påtalemyndighet og de etterlatte. Det finnes imidlertid gode grunner til å tro at det faktisk var russiske soldater som avfyrte missilet.
Nederland har for eksempel publisert en avlyttet telefonsamtale fra 8. juli 2014 mellom «separatistenes» militære leder Igor Girkin og en russisk myndighetsperson. I samtalen kan man høre Girkin eksplisitt be om skikkelig luftvernvåpen med bemannet personell, med den begrunnelse at «vi har ikke tid til å trene opp folk til å bruke dem». Og Girkin fikk altså til svar at hjelpen var underveis. Det gir en viss pekepinn.
Samtidig vet man at et Buk-våpen er så komplisert – og gammeldags – at det kreves fem års utdannelse for å bli godkjent som operatør, og kontinuerlig trening for å opprettholde kompetansen.
I 2015 lagde for eksempel tyske gravejournalister i Correctiv en større sak om nedskytingen, og fastslo etter grundige undersøkelser at separatistene neppe hadde folk med kunnskaper til å håndtere det. Deres konklusjon var at det må ha vært en russisk offiser som ga ordren om å skyte ned flyet.
Det foreligger flere konkrete indisier som peker i samme retning:
- Våpenet tilhørte Russlands 53. luftvernbrigade.
- Den uavhengige russiske avisen Novaya Gazeta publiserte i fjor offisielle russiske dokumenter som viser at soldater fra Russlands 53. luftvernbrigade ankom grenseområdene 15. juli, og at de der fikk utdelt stridsrasjoner for fem dager med ordre om videre forflytning til et ikke nærmere angitt sted.
- Nederlandsk påtalemyndighet mener at russiske militære tjenestemenn dro sammen med våpenet inn i Ukraina, og har publisert materiale som f.eks. klart indikerer at soldater fra Russlands 53. luftvernbrigade var med.
- Noen timer før MH17 ble skutt ned så en journalist fra Associated Press Buk-våpenet i Snizhne – 5 km fra der missilet ble avfyrt, hvor han ble kontaktet av en i følget som bar på en ukjent type kampuniform og snakket med distinkt russisk aksent.
- Nederlandsk påtalemyndighet har i den pågående rettssaken i Haag sitert fra anonyme vitner som var til stede da Buk-våpenet ble avfyrt:
Vitne (X48) har fortalt at fire soldater som var med i følget var kledd i uvanlige kakiuniformer og hadde hjelmer med øreklaffer, og at uniformene skilte seg ut fra de russiskstøttede separatistene.
Vitne (M58) har sagt at han ble fortalt av de andre i følget at de hadde med seg folk fra russisk sikkerhetstjeneste. - Det har formodningen mot seg at Russland ville ha gitt fra seg et så komplisert, kostbart og farlig våpen, uten å sende med kvalifisert personell.
Løgnene starter
Nedskytingen av MH17 skulle vise seg å bli starten på en russisk desinformasjonskampanje av historiske proporsjoner. Den har vært så omfattende at en full gjennomgang ville fylle flere bøker.
En velkjent propaganda-teknikk som Russland ofte bruker er å produsere flere alternative historier. Formålet er å skape forvirring og usikkerhet om hva som er sant. Sånn sett viste den Kreml-lojale russiske nyhetskanalen Life News hvordan dette gjøres i praksis.
I deres første nyhetssending etter nedskytingen rapporterte de at «opprørerne» hadde skutt ned et ukrainsk militærfly. Da de innså at det dreide seg om et passasjerfly, snudde de historien 180 grader, og fremsatte to selvmotstridende påstander:
- Opprørerne sa at det var et ukrainsk jagerfly som hadde skutt ned passasjerflyet.
- Russisk etterretning sa at flyet bare kunne ha blitt skutt ned av et Buk-våpen, samt at Ukraina tiden i forveien hadde fraktet et Buk-våpen til frontlinjen, og at opprørerne ikke hadde noe Buk-våpen.
Disse to versjonene har Russland fortsatt med å spinne videre på, helt opp til Putin selv, noen ganger inntil det overraskende amatørmessige.
Det er gode grunner til å tro at Nederlandsk påtalemyndighet vet mer. Så langt har de imidlertid vist en imponerende evne til å holde sine kort skjult, inntil de finner det taktisk formålstjenlig å offentliggjøre dem. Det vil de trolig fortsette med.
Bjørn Johan Berger
Norsk ekonom
